Netflix slipper det som utvilsomt er en av de mest etterlengtede og kontroversielle dokumentarene i sin historie: «Sean Combs: Oppgjørets time». Med Curtis «50 Cent» Jackson – en langvarig kritiker og rival av Combs – som utøvende produsent og regissert av Alexandria Stapleton, lover denne dokumentarserien i fire deler å være den definitive beretningen om Sean «Diddy» Combs’ katastrofale fall.
En gang en titan i musikkindustrien, en mann som bygde imperiet Bad Boy Entertainment og formet lyden av en generasjon, sitter Combs nå i et føderalt fengsel, med ettermælet sitt i ruiner. «Oppgjørets time» kommer bare måneder etter dommen hans, og tilbyr et omfattende, «aldri før sett» blikk på anklagene, etterforskningen og stillhetskulturen som tillot hans påståtte overgrep å fortsette i flere tiår.
Premisset: Et kongerike bygget på hemmeligheter
Dokumentarens tittel, «Oppgjørets time», er bevisst valgt. Den antyder ikke bare en juridisk dom, men også en kulturell og moralsk. I årevis svirret ryktene rundt Combs – hvisking om vold, utnyttelse og rovdyradferd. Men de ble stort sett overdøvet av støyen fra suksessen hans: hitplatene, kleslinjene, vodkamerket, talene om «Black Excellence» på gallaer.
Regissør Alexandria Stapleton sikter mot å trenge gjennom den fasaden av kjendisstatus. Serien forventes å inneholde eksklusive intervjuer med personer som en gang var dypt inne i Combs’ indre sirkel: tidligere ansatte, barndomsvenner, håpefulle artister og ofre som snakker ut for første gang.
«Dette er en historie med betydelig menneskelig innvirkning,» sa 50 Cent i en uttalelse om prosjektet. «Det er en kompleks fortelling som spenner over tiår, ikke bare overskriftene eller klippene som er sett så langt.» 50 Cents involvering har vært et samtaleemne i seg selv. Kjent for sin utrettelige trolling av Combs på sosiale medier, reiste rollen hans som utøvende produsent spørsmål om objektivitet. Produksjonsteamet har imidlertid insistert på at målet er å gi en stemme til de stemmeløse og presentere autentiske perspektiver, snarere enn bare et karakterdrap.
Katalysatoren: Cassie Venturas mot
For å forstå omfanget av «Oppgjørets time» må man se tilbake på dagen da demningen brast. Casandra «Cassie» Ventura, en R&B-sanger og Combs’ tidligere kjæreste gjennom mer enn et tiår, leverte et eksplosivt føderalt søksmål i New York.
Detaljene var rystende. Ventura anklaget Combs for å fange henne i en «syklus av misbruk, vold og sexhandel». Hun hevdet at han utsatte henne for juling, tvang henne til å bære et skytevåpen for ham og tvang henne til seksuelle handlinger med mannlige sexarbeidere mens han filmet – en praksis han angivelig kalte «freak offs».
Kanskje mest fordømmende var anklagen om et tidligere overfall på et InterContinental-hotell i Los Angeles. Ventura hevdet at Combs brutalt banket henne opp i en gang da hun prøvde å dra. Måneder senere publiserte CNN overvåkingsopptak som så ut til å bekrefte beretningen hennes perfekt, og viste Combs forfølge Ventura nedover en hotellgang, gripe henne i nakken, kaste henne i bakken og sparke henne.
Selv om Combs inngikk forlik med Ventura bare en dag etter at søksmålet ble levert – for en ikke-offentliggjort sum som senere ble avslørt å være 20 millioner dollar – var skaden skjedd. Forliket var ikke en innrømmelse av skyld, men hastigheten talte sitt eget tydelige språk. Venturas mot oppmuntret andre. I ukene og månedene som fulgte, åpnet slusene seg.
En strøm av anklager
Etter Venturas søksmål sto en bølge av anklagere frem. Joi Dickerson-Neal anklaget Combs for å ha dopet og seksuelt overfalt henne tidligere. Liza Gardner hevdet at han og sangeren Aaron Hall overfalt henne for år siden. Rodney Jones, en musikkprodusent som jobbet på Combs’ album The Love Album: Off the Grid, leverte et søksmål som beskrev et skremmende miljø med narkotikabruk, seksuell tvang og trusler.
Med tiden intensiverte det juridiske presset seg eksponentielt. Et team av advokater kunngjorde at de representerte over 120 nye anklagere, med anklager som spente over de foregående tiårene, noen som involverte saksøkere som var mindreårige på tidspunktet for de påståtte hendelsene. Bildet som tegnet seg var ikke av isolerte hendelser, men av et «vedvarende og gjennomgripende mønster av misbruk», som føderale påtalemyndigheter senere ville beskrive det.
Den føderale razziaen og tiltalen
Vendepunktet for Combs’ juridiske frihet kom med et koordinert angrep som dominerte de globale nyhetssyklusene. Tungt bevæpnede agenter fra Homeland Security Investigations (HSI) raidet Combs’ herskapshus i Los Angeles og Miami. Opptak viste agenter som fjernet esker med bevis og elektronikk, mens Combs’ sønner ble midlertidig anholdt.
Etterforskningen, ledet av Southern District of New York, kulminerte da Sean Combs ble arrestert på Manhattan. Den forseglede tiltalen anklaget ham for sexhandel, sammensvergelse om organisert kriminalitet og transport med formål om prostitusjon.
Påtalemyndigheten malte et bilde av en kriminell virksomhet forkledd som et forretningsimperium. De hevdet at Combs brukte selskapene, de ansatte og ressursene sine til å legge til rette for sine «freak offs», transportere ofre over statsgrenser og bringe alle til taushet som truet med å avsløre ham. Han ble nektet kausjon to ganger, der dommere viste til risikoen for vitneintimidering.
Rettssaken og dommen
Rettssaken var et mediesirkus. Påtalemyndigheten presenterte en parade av vitner som vitnet om Combs’ flyktige temperament og rovdyrnatur. De argumenterte for at «freak offs» ikke var samtykkende møter, men tvungne forestillinger drevet av massive mengder narkotika og trusselen om vold.
Forsvarsteamet, ledet av høyprofilerte advokater, argumenterte imidlertid for at møtene var samtykkende, om enn ukonvensjonelle, forhold. De angrep troverdigheten til vitnene og antydet økonomiske motiver bak anklagene.
Til slutt avsa juryen en blandet dom som sjokkerte mange juridiske eksperter. Sean Combs ble funnet ikke skyldig i de alvorligste anklagene: sammensvergelse om organisert kriminalitet og sexhandel. Forsvaret hadde klart å skape tilstrekkelig rimelig tvil rundt elementene «makt, svindel eller tvang» som kreves for disse domfellelsene.
Han gikk imidlertid ikke fri. Juryen fant ham skyldig i to tiltalepunkter om transport med formål om prostitusjon – spesifikt knyttet til kryssing av statsgrenser for å legge til rette for «freak offs» med Cassie Ventura og en annen tidligere partner.
Straffen og etterspillet
Senere sto en dyster Sean Combs foran retten for å motta straffen sin. Dommeren, som bemerket alvoret i utnyttelsen til tross for frifinnelsen for menneskehandel, dømte ham til fire år og to måneders føderalt fengsel. Han soner for tiden straffen sin ved Federal Correctional Institution, Fort Dix, i New Jersey.
For mange ofre og forkjempere føltes straffen i beste fall som en delvis seier – et rapp over fingrene for en mann anklaget for tiår med misbruk. For Combs’ leir var det et tegn på at regjeringen hadde gått for langt med anklagene om organisert kriminalitet.
Hvorfor «Oppgjøret» betyr noe
Dette er konteksten Netflix’ dokumentar ankommer i. «Sean Combs: Oppgjørets time» er ikke bare en gjenfortelling av rettssaken; det er et forsøk på å fylle hullene rettssystemet etterlot seg. Den lover å vise de menneskelige kostnadene ved Combs’ handlinger, utover hva som var tillatt i retten.
Serien utforsker musikkindustriens medvirkning. Hvordan visste så mange mennesker om Combs’ oppførsel i så lang tid uten å si noe? Var det frykt? Penger? Tiltrekningen ved nærhet til makt? Dokumentaren trekker ubehagelige paralleller til R. Kelly-sagaen, og spør hvorfor samfunnet beskytter mektige menn til bevisene blir ubestridelige.
Den undersøker også den tragiske ironien i Combs’ karriere. Han var en mann som forkynte «Black Excellence» og økonomisk myndiggjøring, men anklages likevel for å utnytte nettopp det samfunnet han hevdet å løfte.
Når seerne slår på skjermen 2. desember, vil de være vitne til det siste kapittelet i en moderne tragedie. Sean Combs ønsket å bli husket som en konge. I stedet sørger «Oppgjørets time» for at han vil bli husket for ruinene han etterlot seg.
Sean Combs: Oppgjørets time har global premiere på Netflix 2. desember 2025.
