Musikk

Montreals The Fake Friends fanger høyspent New Wave-energi på den nye singelen «The Way She Goes»

Etter en serie intense konserter forfiner den kanadiske sekstetten sitt post-punk-uttrykk med en klinisk og rytmisk utforskning av urban rastløshet.
Alice Lange

Lydbildet i Montreal har lenge vært definert av evnen til å forene rå DIY-etikk med en sofistikert, neonopplyst estetikk, og The Fake Friends posisjonerer seg nå i sentrum av denne utviklingen. Med sin nyeste utgivelse foretar bandet et bevisst skifte mot et kaldere og mer presist uttrykk. Der deres tidligere verker i større grad lente seg på den rå kraften fra forvrengte gitarer og hymniske punk-refrenger, omfavner denne nye fasen vinklet synkope og en minimalistisk arkitektur som sender tankene til art-punk-bevegelsen fra sent 70-tall.

Låten fungerer som det psykologiske midtpunktet på deres kommende debutalbum, Let’s Not Overthink This. Musikalsk er komposisjonen bygget på et fundament av sammenflettede gitarlinjer som minner om den disiplerte spenningen hos band som Wire eller Pylon. Denne dynamikken forsterkes av keyboards som tilfører en pulserende bunn, noe som forankrer låtens nervøse energi. Rytmeseksjonen opprettholder et metronomisk driv som hindrer den iboende rastløsheten fra å tippe over i kaos, noe som vitner om en imponerende teknisk sammenhengskraft.

Fake Friends - Let's Not Overthink This
Fake Friends – Let’s Not Overthink This

Produsert og spilt inn av Jordan Barillaro i de legendariske Mixart Studios – en institusjon i Quebecs musikkscene kjent for sitt vintage-utstyr og store opptaksrom – nyder singelen godt av høye produksjonsverdier som prioriterer klarhet og separasjon mellom instrumentene. Bruken av etterklang er styrt med kirurgisk presisjon, mens mastringen sørger for at den skarpe instrumenteringen skjærer gjennom lydbildet uten å ofre varmen fra de analoge synthene. Denne kreative prosessen, dypt rotat i Montreals økosystem av studioer og øvingslokaler, gir materialet en autentisk følelse av sted.

Lyrisk navigerer vokalist Savage gjennom en verden av sykliske vaner og en selvtillit som er i ferd med å frynse seg i kantene. Gjennom linjer som utforsker friksjonen mellom selvinnsikt og selvdestruktivitet, føles fortellingen som en indre monolog midt på natten. Refrenget fungerer som et tematisk anker, levert med en trett visshet som speiler bandets kontrollerte spenning. Det er en refleksjon over de mønstrene man uunngåelig faller tilbake i, selv når man ser dem komme på lang avstand.

Dette skiftet mot dance-punk og post-wave er det naturlige resultatet av et år tilbrakt på veien. Etter å ha delt scene med både sjangrelegender og samtidige navn som Buzzcocks og Wine Lips, har The Fake Friends utviklet en live-tilstedeværelse preget av målrettet bevegelse. Det tette samspillet de har oppnådd på turné er tydelig i låtens struktur, som ikke kaster bort et sekund. Den beveger seg fra det innledende staccato-riffet til den avsluttende uttoningen med klinisk effektivitet.

Selv om bandet nå når ut til et bredere publikum, forblir de et essensielt produkt av den kanadiske undergrunnen. Byens innflytelse er støpt inn i hver soniske tekstur: det er lyden av kaldt neonlys, gater som aldri står stille, og den vedvarende uroen hos en kunstner i konstant konflikt med sitt eget driv. Med denne utgivelsen lykkes The Fake Friends i å bygge en perfekt bro mellom sine punk-røtter og en langt mer fokusert, moderne og elektrisk visjon.

Singelen «The Way She Goes» utgis via Stomp Records den 16. januar 2026. Debutalbumet Let’s Not Overthink This følger med verdensomspennende lansering den 13. februar 2026.

You are currently viewing a placeholder content from Default. To access the actual content, click the button below. Please note that doing so will share data with third-party providers.

More Information

Kommentarer

Det er 0 kommentarer

```