Serie

Cashero og den neoliberale superhelten: Når dyd blir butikk på Netflix

Cashero and the Neoliberal Superhero: When Virtue Becomes a Store on Netflix. This series is a biting satire of late capitalism, where heroism means going personally bankrupt to save the world.
Molly Se-kyung

I det overfylte globale underholdningslandskapet har superheltsjangeren lenge fungert som en moderne mytologi – et rom der tidens kollektive bekymringer omdannes til spektakulære maktprovisjoner. Mens den amerikanske tradisjonen, dominert av figurer som Superman eller Iron Man, historisk har kjempet med etikk og globalt ansvar, skaper den nye bølgen av sørkoreanske serier en unik nisje forankret i landets spesifikke sosioøkonomiske press. Vi har allerede sett generasjonstraumer i Moving og et overnaturlig byråkrati i The Uncanny Counter. Nå kommer Cashero, en serie som stripper sjangeren for kosmiske ambisjoner og i stedet fokuserer på noe så jordnært som likviditet.

Serien presenterer et univers der heltemod ikke handler om genetikk eller teknologi, men om kjøpekraft. Hovedpersonen, Kang Sang-woong, har superkrefter som står i direkte forhold til mengden kontanter han har på seg. Men her ligger også den grusomme vrien: hver gang han bruker kreftene sine, forbrukes pengene fysisk. For å stoppe en buss, må han brenne av sparepengene sine. Å redde verden i Cashero er med andre ord ensbetydende med å gå personlig konkurs.

Dette gjør serien til en bitende satire over senkapitalismen. Den bokstaveliggjør metaforen om at «penger er makt», men introduserer samtidig et konsept om knapphet. I motsetning til vestlige milliardær-vigilanter, for hvem rikdom er en uendelig ressurs, er Sang-woongs makt begrenset og smertelig fortjent. Seeren blir med på både adrenalinfylte kamper og den økonomiske angsten som følger med hver gang budsjettet må balanseres. Hvert slag er en kalkulert risiko; hver heroiske inngripen betyr mindre penger til boligdrømmen eller bryllupet.

Den kulturelle skikkelsen «salaryman» – kontorarbeideren som bytter individualitet mot stabilitet – har historisk blitt skildret med vemod i koreanske medier. Cashero løfter denne hverdagsfiguren opp til en mytologisk kriger. Sang-woong er ingen utvalgt; han er en saksbehandler som drømmer om egen bolig. Lee Jun-ho leverer en desperat og nyansert rolletolkning, der han spiller en helt som konstant sjekker lommene sine, ikke etter våpen, men for å se om han fortsatt er betalingsdyktig. Når vi ser kontantbunter bli til aske under kampene, fungerer det som en kraftfull påminnelse om verdien av arbeid.

Mens Sang-woong representerer det risikofylte forbruket, står hans partner Kim Min-sook, spilt av Kim Hye-jun, for den økonomiske realiteten. Hun fungerer som operasjonens «økonomisjef». Hun spør ikke om det er riktig å redde noen, men om de har råd til det. Dynamikken mellom dem viser hvordan økonomisk stress preger moderne kjærlighet i et samfunn der ekteskap i økende grad ses på som en finansiell sammenslåing.

Serien utvider sin samfunnskritikk gjennom et galleri av støttespillere med krefter utløst av forbruk og laster. Vi møter en advokat som får krefter av alkohol, en mørk satire over arbeidslivets drikkekultur, og en ung kvinne hvis telekinetiske evner drives av kalorieinntak. Sammen danner de et bilde på moderne dysfunksjon som brukes i rettferdighetens tjeneste.

Mot denne alliansen står den mystiske kriminelle organisasjonen ledet av søskenparet Jonathan og Joanna. De representerer den ukontrollerte akkumuleringen av kapital og arvet makt. Skurkene lider ikke under de samme økonomiske begrensningene som heltene, noe som understreker den fundamentale asymmetrien i klassekonflikten. I Cashero er den virkelige skurken de ultrarikes monopol på makt og ressurser.

Regissør Lee Chang-min balanserer slapstick med sosialrealisme og fokuserer på hverdagens tekstur: tomme lommebøker, rotete skrivebord og utslitte sko. Valget om å vise fysiske penger som går i oppløsning, er et effektivt grep som oversetter det abstrakte konseptet om «forbruk» til en irreversibel handling. Resultatet er en historie som føles både tro mot sjangeren og som et robust drama med dypere mening.

Cashero treffer en nerve i en tid der økonomisk stabilitet føles skjør. Den avviser tradisjonell eskapisme til fordel for en slags «kapitalistisk realisme». Serien antyder at den største superkraften i vår tid kanskje rett og slett er evnen til å få endene til å møtes uten å miste sin medmenneskelighet.

Cashero er tilgjengelig på Netflix fra i dag.

Diskusjon

Det er 0 kommentarer.

```