Dokumentarfilmer

Han beskrev overgrepene selv. Politiet ventet 7 måneder med å kontakte FBI

En sektspeesialist spilte i hemmelighet inn Samuel Bateman mens han beskrev de seksuelle overgrepene mot barn som han fremstilte som Guds vilje. Hun leverte opptaket til lokalt politi. Politiet ventet syv måneder før FBI ble kontaktet.
Veronica Loop

I november 2021 satt Christine Marie ved siden av Samuel Bateman i en bil mens telefonen hennes tok opp samtalen i det stille. Bateman forklarte hva han kalte «forsoningsseremonier» — gruppeseksuelle handlinger med voksne og mindreårige kvinner, presentert som et guddommelig påbud. Christine Marie leverte opptaket umiddelbart til den lokale politibetjenten hun hadde holdt kontakt med i måneder. Politiet i Short Creek, et lite grensesamfunn mellom Arizona og Utah, ventet syv måneder før de overlot saken til FBI. I mellomtiden fortsatte overgrepene.

Det er den institusjonelle forsinkelsen på syv måneder som er det egentlige temaet i Stol på meg: Den falske profet — en Netflix-serie i fire episoder regissert av Rachel Dretzin, som i 2022 også stod bak Keep Sweet: Pray and Obey, en av plattformens mest sette dokumentarserier noensinne. Serien har premiere 8. april 2026 og følger Christine Marie og mannen hennes, videografen Tolga Katas, som infiltrerte Batemans indre krets og dokumenterte innenfra et overgrepsystem som statlige myndigheter i årevis hadde unnlatt å handle mot.

You are currently viewing a placeholder content from Default. To access the actual content, click the button below. Please note that doing so will share data with third-party providers.

More Information

En immunitet bygget opp over tiår

For å forstå hvorfor lokalt politi nølte syv måneder etter å ha mottatt et belastende opptak, må man gå tilbake til 1953. Da beordret Arizonas guvernør en stor politiaksjon mot det fundamentalistiske mormonsamfunnet i Short Creek, som resulterte i at 164 barn ble skilt fra familiene sine. Mediedekningen var ødeleggende for myndighetene — guvernøren tapte neste valg — og i tiår unnlot Arizona og Utah å straffeforfølge dette spesifikke samfunnet. Det som gjenstod var en uskreven institusjonell praksis: terskelen for inngripen var vesentlig høyere i Short Creek enn andre steder i begge delstatene.

Bateman arvet denne de facto-immuniteten. Han hadde ikke bygget den — han hadde funnet den ferdig. FLDS-teologien, Fundamentalist Church of Jesus Christ of Latter-Day Saints, en polygam utbrytergruppe fra det offisielle mormonkirkesamfunnet, hadde gjort det forberedende arbeidet. Generasjoner av troende var opplært til å tro at profetens vilje var Guds vilje, og at motstand mot hans autoritet innebar åndelig fordømmelse. Menn som overlot døtrene sine til Bateman som koner, handlet ikke på tross av sine religiøse overbevisninger, men på grunn av dem. Flere av de voksne kvinnene som senere hjalp Bateman med å kidnappe jenter fra fosterhjem, hadde selv blitt gitt til ham som mindreårige. Det kriminologiske begrepet coercive control — systematisk kontroll der ofrene integreres arkitektonisk i selve overgrepsystemet — beskriver denne dynamikken nøyaktig.

Christine Marie hadde arbeidet i Short Creek lenge før Bateman dukket opp. Hun ledet en ideell organisasjon som hjalp FLDS-medlemmer med å navigere i et samfunn i krise, og hadde bygget tillit på tvers av interne grupperinger. Da Bateman begynte å ta mindreårige koner i 2019, anmeldte hun forholdet til lokalt politi minst seks ganger. Svaret var alltid det samme: ikke tilstrekkelig bevis til å handle. Opptaket fra november 2021 var ment å endre det. Det gjorde det ikke umiddelbart.

Pågripelsen: fingre i en sprekk

Batemans pågripelse var ikke et resultat av Christine Maries etterforskningsarbeid. Det var resultatet av en tilfeldighet. I august 2022 oppdaget en patruljebetjent fra Arizona Highway Patrol på motorveien Interstate 40 små fingre som stakk ut gjennom en sprekk i en lukket tilhenger Bateman trakk mot Phoenix. Inne i det uventilerte rommet — uten sanitære fasiliteter annet enn en bøtte — befant det seg tre jenter mellom elleve og fjorten år. Det tilfeldige ved denne oppdagelsen sier mer om sårbarhetene i det eksisterende overvåkingssystemet enn noen institusjonell analyse kan gjøre.

Bateman ble løslatt mot kausjon. I september ransakte FBI hjemmene hans i Colorado City og reddet ni barn, som ble satt under statlig omsorg. Fra varetektsfengslet koordinerte Bateman umiddelbart bortføringen av disse jentene fra fosterhjemmene ved hjelp av krypterte meldingsapper — som han deretter beordret sine tilhengere å slette. Jentene ble funnet uker senere i Spokane i delstaten Washington. Elleve voksne ble domfelt sammen med ham. I desember 2024 idømte den føderale dommeren Susan M. Brnovich Bateman femti år i fengsel etterfulgt av livslang prøvetid. «Skaden De forvoldte er rett og slett uoverstigelig», erklærte hun ved domsavsigelsen.

Hva dokumentarserien tilføyer utover det rettssaken fastslo

Norge har sin egen lange erfaring med å granske institusjonelle svikt — fra barnevernssaker med strukturelle systemfeil til MeToo-bevegelsens gjennomgang av maktmisbruk i lukkede organisasjoner. Bateman-saken er det amerikanske uttrykket for et gjenkjennelig mønster: en lukket religiøs struktur som produserer straffrihet gjennom ordinære mekanismer — høy inngrepenterskel, politisk hukommelse og byråkratisk treghet.

Det metodologiske fortrinnet til Dretzins serie er materialet Christine Marie og Tolga Katas samlet i sanntid fra innsiden av et samfunn ingen ekstern journalist hadde kunnet nå. Det er ikke rekonstruksjoner. Det er ikke retrospektive vitnemål om hva noen mener å huske. Det er opptak gjort mens det foregikk, fra et sted som var lukket for omverdenen. Dokumentartradisjonen fra Errol Morris’ The Thin Blue Line til The Vow om NXIVM-kulten på HBO har gjentatte ganger vist at innebygget bevisinnsamling fra lukkede systemer har en særegen evne til å gjøre offentlig det rettsprosesser holder for seg selv.

Spørsmålet ingen dom kan lukke

I 2023 fremkom det opplysninger om at FLDS-medlemmer reorganiserte seg i North Dakota, og at Helaman Jeffs, sønn av Warren, hadde trådt frem som ny autoritetsskikkelse i sekten. Strukturen som produserte Bateman opphørte ikke med hans domfellelse. Den tilpasset seg. Dommen på femti år fjernet én enkelt aktør. Den endret ikke de institusjonelle betingelsene som i årevis hadde omgjort dokumenterte og gjentatte anmeldelser til saker uten konsekvenser.

Det er det spørsmålet Stol på meg: Den falske profet stiller og lar stå åpent: ikke om Bateman var skyldig — det erkjente han selv —, men om det systemet som beskyttet ham er genuint forandret, eller bare midlertidig avbrutt.

Stol på meg: Den falske profet, en Netflix-serie i fire episoder regissert av Rachel Dretzin, er tilgjengelig på plattformen fra 8. april 2026. Hvert episode varer cirka 45 minutter.

Diskusjon

Det er 0 kommentarer.

```
?>