Musikk

Udio innrømmer i retten at de hentet lyd for å trene sin musikk-KI

Oppstartsselskapet avviste Sony Musics anklager om brudd på opphavsretten, men erkjente at treningsdataene kom fra «offentlig tilgjengelige kilder» — et språk plateselskapene leser som YouTube. UMG og Warner har allerede inngått forlik. Sony er det siste store selskapet som er igjen i retten, og fair use-dommen som følger kan sette reglene for hvert musikk-KI-verktøy på markedet.
Alice Lange

I et tilsvar levert til den føderale tingretten for Southern District of New York har musikk-KI-oppstarten Udio formelt erkjent det grunnleggende faktumet som ligger i kjernen av en av musikkbransjens største rettssaker: modellene ble trent på lyd som ble hentet, ikke på lyd som ble lisensiert. Tilsvaret bestrider at dette utgjør brudd på opphavsretten og ber retten om å avvise Sony Musics krav med prejudikat. Men selve aktiviteten innrømmes. Sony, sammen med Arista Music og Arista Records, er nå det eneste store selskapet som fortsatt er i retten mot en musikk-KI-generator, etter at både Universal Music Group og Warner Music Group har forlikt seg stille og signert lisensavtaler.

Konkret erkjenner Udios tilsvar at systemet ble bygget ved å mate det med «en stor mengde forskjellige typer lydopptak» hentet fra «offentlig tilgjengelige kilder». Ut fra disse opptakene, argumenterer selskapets advokater, utledet modellen «en kompleks samling statistiske innsikter om de auditive egenskapene» — språk utformet for å ramme inn bruken som transformativ snarere enn avledet. Plateselskapenes posisjon, formulert i den endrede stevningen de leverte i fjor høst, er at Udio spesifikt hentet opphavsrettsbeskyttet musikk fra YouTube ved hjelp av verktøy som yt-dlp, og at man dermed brøt både Copyright Act og bestemmelsene mot omgåelse i Digital Millennium Copyright Act. Udios tilsvar nevner ikke YouTube. Sonys advokater vil argumentere for at avstanden mellom «offentlig tilgjengelige kilder» og YouTube er retorisk, ikke faktisk.

Sonys fair use-dom, ventet til sommeren

Forlikene som allerede er inngått er en del av grunnen til at Sony-saken betyr noe. Universal byttet i fjor høst rettssaken sin mot en equity-og-lisensavtale i en kommende felles musikk-KI-plattform med Udio, med opt-in-godtgjørelse til artister. Warner gjorde det samme med Suno — Udios hovedrival — en måned senere. Begge avtalene gjør de deltakende selskapene til medeiere i lisensierte KI-walled gardens, snarere enn motparter mot ulisensierte. Sony valgte annerledes. Ved å bli værende i retten satser Sony på at en føderal dom i selskapets favør blir prejudikatet som avgjør om ulisensierte musikk-KI-verktøy i det hele tatt får eksistere lovlig. Det prejudikatet betyr mindre for Universal og Warner i dag enn det ville gjort for et år siden, fordi deres kommersielle fremtid ligger i det lisensierte alternativet de selv har vært med på å bygge.

Det juridiske spørsmålet dreier seg om Anthropic-prejudikatet. En føderal domstol slo i fjor fast i en parallell sak at KI-selskapets uautoriserte trening på opphavsrettsbeskyttede bøker talte som fair use etter amerikansk lov, men at nedlastingen av de samme bøkene fra piratbiblioteker på nett ikke gjorde det. Akkurat den distinksjonen, mellom å trene og å skaffe, er det Sonys advokater vil presse på. Hvis YouTube teller som «offentlig tilgjengelig» på samme måte som et offentlig bibliotek, styrkes Udios forsvar. Hvis det å trekke lyd fra YouTube teller som omgåelse av plattformens tekniske beskyttelser, vinner plateselskapenes DMCA-argument. Dommeren må avgjøre hvilken av de to dette egentlig er.

Skepsislaget

Dette er ikke helt det rykende pistolen som overskriftene antydet. Udios innrømmelse lå allerede implisitt i selve produktets eksistens. Man kan ikke trene en musikkmodell som er i stand til å produsere overbevisende imitasjoner av Temptations og av Mariah Carey, slik plateselskapene har demonstrert gjentatte ganger, uten å ha hørt dem i en eller annen form. Det tilsvaret endrer er den juridiske posisjonen. Tidligere kunne Udio holde spørsmålet om hvordan treningsdataene ble skaffet i en uklar sone. Det er ikke lenger mulig. Men dommen som følger vil ikke oppheve det som allerede har skjedd med UMG og Warner. To av tre store plateselskaper har allerede valgt å tjene penger på KI-en i stedet for å prøve å drepe den. Sony-saken vil avgjøre hva ulisensierte musikk-KI-generatorer får lov til å gjøre videre, men bransjens kommersielle svar er i stor grad allerede skrevet. Den lisensierte walled garden er fremtiden. Saken avgjør hva som overlever utenfor.

Erstatningene kunne, hvis Sony vinner, fått straffepreg. Plateselskapene krever opptil 150 000 dollar per verk pluss 2 500 dollar per omgåelse. Multiplisert med antall spor som angivelig er med i Udios treningsdata, vokser tallet svært raskt. I praksis fører en Sony-seier sannsynligvis til et forlik før erstatningsfasen, på vilkår som ligner UMG og Warner snarere enn en dødsdom over Udio. Det mest sannsynlige utfallet, uansett hvordan dommeren avgjør saken, er at Udio ender opp med en lisens. Spørsmålet er hvem som skriver vilkårene.

Udio leverte sitt tilsvar til Sonys endrede stevning 29. april 2026. Fair use-dommen som de parallelle Sony-sakene mot Udio og Suno ventes å produsere, er bredt anslått til sommeren 2026 — årets mest fulgte juridiske begivenhet i musikk-KI. Sony har ikke uttalt seg offentlig om Udios tilsvar. Udio har ikke kunngjort nye lisensavtaler etter partnerskapet med Universal.

Diskusjon

Det er 0 kommentarer.