Musikk

Keffe D kjent skyldig i drapet på Tupac Shakur, dømt av sine egne tilståelser

Alice Lange

Domfellelsen som endelig ga svar på et av hiphopens eldste spørsmål kom ikke på grunn av nye spor eller et overraskende vitne. Den kom på grunn av tiltaltes egen stemme. En jury i Las Vegas fant Duane «Keffe D» Davis skyldig i overlagt drap på Tupac Shakur, og bevisene som felte ham var i stor grad den historien han i årevis hadde fortalt til alle som ville ta den opp.

For en sak som lå uoppklart i nærmere tre tiår, sier måten den endelig ble løst på noe ubehagelig om hvordan kulturen rundt denne musikken absorberer sin egen vold. Davis skled ikke. Han bygget en ny akt ut av skytingen, pakket den natten som et produkt han kunne selge: en memoar, en dokumentarvinkel, en tilståelse lagt ut på YouTube, helt til selvmyten ble til påtalemyndighetens skarpeste bevis.

Davis, tidligere leder av South Side Compton Crips, risikerer livstid i fengsel. Påtalemyndigheten støttet seg nesten utelukkende på hans egne innrømmelser, sidene i memoarene hans, «Compton Street Legend», og en rekke intervjuer der han beskrev å ha dirigert angrepet og plassert seg selv i bilen. I en opptalt samtale ba han folk kjøpe boken hvis de ville ha «den virkelige sannheten». Fungerende assisterende distriktsadvokat Binu Palal la strategien tydelig frem for juryen: «I nesten 18 år har Duane Davis fortalt politiet, TV, bøker, YouTube-intervjuere, alle som ville høre. Han har fortalt dere at han er ansvarlig for drapet på Tupac Shakur.»

Forsvaret ba juryen høre alt dette som opptreden. Davis’ tilståelser, argumenterte hans advokat, var skryt og oppspinn, uten støtte i uavhengig bevisførsel og delvis ment å selge eksemplarer av boken. Det er et forsvar som samtidig er en diagnose av hele økosystemet: i en sjanger der en hardbarket bakgrunn selger plater, dokumentarer og strømmetimer, hvordan skiller man en mann som forteller om en forbrytelse fra en mann som selger en? Juryen trengte mindre enn tre timer på å avgjøre at den distinksjonen ikke reddet ham.

Selve drapet har blitt gjenfortalt så ofte at det kan leses som folketro. Shakur, på toppen av sin kommersielle karriere, stoppet ved et rødt lys da en hvit Cadillac kjørte opp ved siden av og skudd rev inn i bilen hans. Marion «Suge» Knight, Death Row Records’ medgrunnlegger som satt bak rattet, ble såret. Shakur døde av skadene dager senere. Påtalemyndigheten sporet motivet til et slagsmål: Shakurs følge hadde hoppet på Davis’ nevø, Orlando «Baby Lane» Anderson, på et kasino i Las Vegas bare timer tidligere, og i den koden Davis levde etter, kunne det ikke stå ubesvart.

Det som burde uro alle som leser utfallet som ryddig rettferdighet, er gapet mellom hvor lenge Davis snakket og hvor lenge det tok noen å handle. Politiet hadde mistenkt ham i årevis. Han gjemte seg ikke; han publiserte. Etterforskningen stoppet opp på grunn av mangel på brukbare bevis inntil Davis selv leverte dem, kapittel for kapittel og intervju for intervju. Saken var ikke så mye løst som den endelig ble akseptert. Tilståelsen hadde ligget i åpent syn, i bokhyller og videominiatyrer, hele tiden.

Davis, nå 63 og pågrepet i 2023, skal dømmes 13. oktober og kan få livstid uten mulighet for prøveløslatelse. Han har sagt at han har til hensikt å anke. I rettssalen, da dommen ble lest opp, gråt Tupacs søster, Sekyiwa «Set» Shakur.

Oppgjøret er reelt. Det samme er ironien som vil overleve det: den samme bransjen som betalte Davis for å fortsette å fortelle denne historien, er den som nå vil selge domfellelsen hans, og arkivet han bygget for å tjene på et drap, er arkivet som endelig ga svar for det.

Tagger: , , , ,

Diskusjon

Det er 0 kommentarer.