Mus med et gen fra nakenrotta levde 4,4 % lenger og med mindre betennelse

Mus med et enkelt gen lånt fra nakenrotta ble eldre med mindre betennelse, færre svulster og lengre median levetid. De bar gnagernes variant av Has2-genet, det som setter i gang produksjon av et langt sukker kalt hyaluronsyre med høy molekylvekt. Nakenrotta lager uvanlige mengder av molekylet og får nesten aldri kreft; eksperimentet spurte om musa kunne kopiere trikset.

I et laboratorium ved University of Rochester satte biologene Vera Gorbunova og Andrei Seluanov nakenrottas Has2-gen inn i museembryoer og fulgte kolonien fra fødsel til naturlig død. De modifiserte musene hadde høyere nivåer av det lange sukkeret i hud, tarm, ledd og andre vev. Sammenlignet med vanlige mus hadde de 34 prosent færre spontane svulster i alderdommen, mindre kjemisk framkalt hudkreft, lavere betennelse i vevet og en sterkere tarmslimhinne med årene.

Hovedtallet er beskjedent i absolutt forstand — en økning på 4,4 prosent i median levetid — men det biologiske avtrykket er bredt. Hyaluronsyre er ikke noe eksotisk: den ligger mellom cellene i hele kroppen, smører leddene, holder på vann i huden og snakker til immunforsvaret. Nakenrottas variant skiller seg ut fordi molekylet er omtrent fem ganger lengre enn hos mus og menneske, og de lange kjedene ser ut til å dempe den betennelsessignaleringen som driver flere aldersrelaterte sykdommer samtidig.

Du vil kanskje også likeÅ blokkere ett enkelt protein gjør immunsystemets celler til mer effektive kreftdrepere

Laget bygde dyrene med en transgenisk teknikk som setter inn den valgte DNA-sekvensen på et fast sted i genomet og deretter forplanter den gjennom flere musegenerasjoner for å stabilisere egenskapen. Vevsprøver ble analysert for innhold av hyaluronan, svulster ble talt ved obduksjon, og levealdere ble sammenliknet med kontrolldyr oppdrettet på samme måte. Denne metodikken er standard i aldringsforskning, noe som er en del av grunnen til at resultatet har holdt under granskning.

Grensene betyr noe. Dette er en studie på mus, ikke på mennesker, og en forskjell på 4,4 prosent i median levetid er liten nok til å forsvinne i mer ujevne kohorter. Kolonien var én, ved én institusjon, og i enkelte vev ble genet uttrykt sterkere enn hos nakenrotta selv, noe som kan gi egne bivirkninger. Signalering fra hyaluronsyre har også to sider: korte fragmenter av molekylet kan virke betennelsesfremmende, så den beskyttende effekten avhenger av at kroppen faktisk holder på den lange formen.

Den aktive forskningsfronten er nå farmakologisk. Flere legemiddelkandidater utvikles for å bremse enzymene som kutter lang hyaluronsyre i korte fragmenter, og dermed etterligne gnagerens konfigurasjon uten genmodifikasjon. Disse molekylene er i prekliniske studier og er den korteste veien fra gnagerbiologi til en terapi for mennesker. Den opprinnelige artikkelen fra Rochester-gruppen kom i Nature 23. august 2023, og laboratoriet bekreftet i mai 2026 at kolonien fortsatt følges i høy alder.

Mer som dette

Hekkesesongens inversjon: hvordan fugler skriver om evolusjonens klokke

Universets spøkelsesaktige harddisker: Hvorfor de største sorte hullene er laget av luft

TRAPPIST-1 b og c er nakne klipper – Webb viser 400 graders forskjell

Oksygen kartlagt i 4 546 punkter i NGC 1365 rekonstruerer 12 milliarder år med galaktisk evolusjon

Deformasjonstekniske La₃Ni₂O₇-tynnfilmer oppnår 40K-supraledning uten ekstremt trykk

Webb fant en galakse flere ganger tyngre enn Melkeveien — og den roterer ikke