Steinskyer dannes om morgenen og forsvinner om natten på denne planeten

Morgenhimmelen på WASP-94A b er tett av skyer. Når den samme luften når planetens kveldsside, er skyene borte. Og de er ikke av vann eller is. De er av stein: magnesium og silisium fordampet av varmen og fortettet til en mineralsk tåke som oppstår ved daggry og løses opp i skumringen.

Denne forskjellen er oppdagelsen. For første gang har et team med romteleskopet James Webb lest været på de to motsatte sidene av en planet utenfor solsystemet og funnet dem tydelig ulike. Den ene halvkulen bygger skyer, den andre løser dem opp.

WASP-94A b er en varm gasskjempe rundt 700 lysår unna, i den sørlige stjernebildet Mikroskopet. Den hører til de varme jupiterne: enorme, gassformige og så nær stjernen sin at et år bare varer noen jorddøgn. Dagsiden ligger godt over 500 grader Celsius, nok til å holde tyngre grunnstoffer svevende som damp. Der dampen kjøles ned, fortettes den til korn av silikat — stoffet i sand og stein — og disse kornene danner skyene.

Webb fotograferte ingenting av dette. Da planeten passerte foran stjernen sin, delte teleskopet opp lyset som siler gjennom atmosfærens kanter, én gang der verden går fra natt til dag og én gang der den går fra dag til natt. Morgenkanten bar mineralskyens signatur; kveldskanten kom renere tilbake. De samme målingene viste at luften inneholder omtrent fem ganger mer oksygen og karbon enn Jupiter, et hint om hvordan og hvor planeten ble dannet.

En slik avlesning er en slutning, ikke et øyeblikksbilde. Skykartet hviler på atmosfæremodeller som oversetter et spektrum til temperaturer, kjemi og partikkelstørrelser, og ulike modeller kan være uenige ved kantene. Det er én planet, sett under en håndfull passeringer, og det skjeve været trenger flere blikk før det regnes som sikkert. Det dataene tydelig viser, er at de to sidene ikke er like.

Resultatet betyr noe utover denne merkelige verdenen. Nesten alle målinger av en eksoplanets luft behandler den som en jevn kule. WASP-94A b viser at den antakelsen kan skjule en planet kløyvd i motstridende halvdeler, og at klimakartene som begynner å bli tegnet for andre verdener, kanskje blander klima som har lite til felles.

Teamet vil bruke samme metode på andre varme jupitere og sammenligne morgen- og kveldshimmel på flere planeter, for å finne ut om dette ensidige skydekket er en særegenhet ved WASP-94A b eller et vanlig trekk ved verdener som går for nær stjernen sin.

Tagger: astronomi, exoplanet, James Webb Space Telescope