Anmeldelser

Bastarden — Mads Mikkelsen og det ingen aristokrat kan ta fra ham

Liv Altman

Midt i Bastarden finnes det en scene — kanskje førti minutter inn, med Jyllands hei like ubønnhørlig som en dom — der Mads Mikkelsens kaptein Ludvig Kahlen bare står. Alt rakner rundt ham: nybyggerne er redde, jorden gir ikke etter, og den lokale godseieren som forakter ham sirkulerer med tålmodigheten til en som aldri har trengt å haste. Kahlen viker ikke. Den stillheten — disiplinert, tett, fullt bebodd — er hele filmens argument i ett enkelt grep.

Filmen er basert på Ida Jessens roman Kaptein og Ann Barbara. Regissør Nikolaj Arcel og manusforfatter Anders Thomas Jensen rekonstruerer Kahlens historiske prosjekt: en tidligere offiser i den danske hæren som midt på 1700-tallet fikk kongelig tillatelse til å dyrke opp Jyllands hei i bytte mot en adelstittel. Godseier Frederik Schinkel — Simon Bennebjerg i en prestasjon belønnet med Robert Award for beste birolle — betraktet bosetningen med iskald tålmodighet.

Rasmus Videbæks fotografi, belønnet med European Film Award, gjør landskapet til et moralsk argument. Denne lesningen av territoriet som etisk tekst plasserer Bastarden i den store skandinaviske filmtradisjonen: Carl Theodor Dreyers Danmark, Bille Augusts Pelle Erobreren, Gabriel Axels Babettes gjestebud. Arcel arbeider i den tradisjonen uten å annonsere den.

Mads Mikkelsen vant European Film Award, Robert Award og Bodil Award som beste skuespiller. Prestasjonen er bygget på tilbakeholdenhet: ingen øyeblikk der skuespilleren signaliserer til publikum at noe viktig skjer, men hundrevis av små viljeuttrykk gjennom kroppen — kjevens presise vinkel, måten han ser på Ann Barbara med noe som nesten ville vært ømhet hvis han var en mann som tillot seg det.

Amanda Collin spiller Ann Barbara som filmens emosjonelle logikk — uten en eneste myk tone. Forholdet mellom Kahlen og Ann Barbara er en av manuskriptets smarteste strukturelle beslutninger. Bennebjerg skaper Schinkel med historisk spesifikk kulde, forankret i klasseprivilegier snarere enn dramatisk overskudd.

Bastarden hadde verdenspremiere i konkurranse på 80. filmfestival i Venezia og var Danmarks offisielle kandidat til Oscar for beste internasjonale film, der den nådde listen over femten finalister. Syv Robert Awards. Fire Bodil Awards. Filmen nekter å svare på sitt eget sentrale spørsmål: om Kahlen hadde rett, om landet noen gang var virkelig lovet. Den nektelsen er nettopp det som gjør den minneverdig.

Tagger: , , , , , ,

Diskusjon

Det er 0 kommentarer.