Name: Masters of the Universe
Director: Travis Knight
Genre: Action, Fantasy, Science Fiction
Released: 2026-06-05
Duration: 141 min
Cast: Nicholas Galitzine, Camila Mendes, Alison Brie, James Purefoy, Morena Baccarin

Travis Knights nye film åpner med en hjemkomst som har surnet. En prins strandet femten år fra sin egen verden, et sverd som skulle føre ham hjem, og et rike som falt sammen i hans fravær. «Masters of the Universe» slipper prins Adam ned på et knust Eternia, hjemmet hans i ruiner under Skeletor, og satser alt på spørsmålet om en mann som vokste opp langt fra sin egen legende kan bli stor nok til å bli den.

Under ligger en ren maktfantasi: en strandet arving får vite at han er bestemt til å bli universets mektigste mann, og hever et sverd mot krigsherren med dødningeansikt som tok tronen. Det som gjør prosjektet verdt å se, er hvem som står ved roret. Knight skaffet seg et navn ved å ta en lekeserie som aldri hadde rørt noen, og gjøre den til en blockbuster med en ekte puls. Med enda en hylle plast i hendene blir han bedt om å gjenta trikset på en høyere og mer kynisk scene, foran et publikum som har lært å krympe seg ved ordene lekefilm.

Nicholas Galitzine leder an som Adam, den late prinsen som blir He-Man, og rollebesetningen fungerer som et argument. Galitzine har den siste tiden spilt kjekke menn som ennå ikke har fortjent rommets tillit, nettopp den buen denne helten må gjennom. Rundt ham stabler filmen skuespillere som kan bære et nærbilde og ikke bare et våpen: Camila Mendes som krigeren Teela, Alison Brie som den renkefulle Evil-Lyn, James Purefoy som den avsatte kong Randor og Morena Baccarin som Trollkvinnen som vokter Castle Grayskull. Det er et ensemble bygd mindre for spektakel enn for ansikter, og det valget sier hva slags fantasy den vil være: en der reaksjonsbildet veier like mye som sverdet.

Knight er den sjeldne storfilmregissøren som behandler immaterielle rettigheter først og fremst som et karakterproblem. Han kom opp gjennom stop motion, i spissen for animasjonshuset bak Kubo og de to strengene, en disiplin der hvert sekund på lerretet er en manuell tålmodighetsøvelse. Hans eneste tidligere spillefilm, Bumblebee, fungerte fordi den krympet en øredøvende franchise ned til størrelsen av ett enkelt vennskap og stolte på at det bar bråket. He-Man krever den motsatte muskelen — skala, guder, et blad som kløyver himmelen — samtidig som den trenger det samme som Bumblebee hadde: en grunn til å bry seg før spektakelet kommer.

Merkevaren når kameraet mens den sleper på en lang taperekke. Dens første spillefilmforsøk huskes mest som en budsjettkvalt kuriositet, og rebooten som jaget den, brukte år på å slingre mellom studioer, regissører og manus, døde og gjenoppsto mer enn én gang før noen versjon nådde et sett. He-Man er blant planetens mest gjenkjennelige lekemerker som aldri har laget en film noen forsvarer. Avstanden mellom den gjenkjennelsen og en film verdt billetten er nøyaktig det gapet denne produksjonen finnes for å tette, og ingenting ved merket garanterer at det lar seg tette.

Det traileren vokter, er nesten alt som ville latt en bedømme den. Den selger et sverd, en skurk og en heltesilhuett, og nesten ingenting om hvorvidt historien under har vekt. Merkegjenkjennelse er ikke hengivenhet: mange kan gjøre He-Man-posituren uten noensinne å ha ønsket seg en film om ham. Den dypere faren er strukturell. Et oppriktig, karakterdrevet instinkt kan drukne i pliktene til en fantasy-storfilm for alle, der budsjettet krever actionnumre enten manuset har fortjent dem eller ikke. Knights navn kjøper filmen nysgjerrighet. Det beviser ikke at verket klarer lista hans egne beste filmer satte.

Tidspunktet er ikke tilfeldig. Mattel har den siste tiden forsøkt å gjøre lekehyllen sin om til en filmkatalog, oppmuntret av det sjeldne tilfellet der et plastikon ble en ekte kulturbegivenhet i stedet for en to timer lang reklame. «Masters of the Universe» er en av dens største og mest risikable satsinger, fordi varmen som driver nostalgi, ikke selvsagt når en generasjon som aldri eide figurene. En suksess ville bekrefte hele strategien. En bom ville bli lest som bevis på at ikke all leke i hemmelighet skjuler en film som venter på å bli laget.

For ordens skyld: Galitzine spiller Adam, alias He-Man, med Camila Mendes som Teela, Alison Brie som Evil-Lyn, James Purefoy som kong Randor og Morena Baccarin som Trollkvinnen, ved siden av den trofaste Duncan, bedre kjent som Man-At-Arms. Filmen varer omkring to timer og tjue minutter, nok til å behandle Adams forvandling som en reise publikum lever seg gjennom, snarere enn et enkelt triumferende løft av sverdet.

«Masters of the Universe» når de internasjonale lerretene først; en norsk kinopremiere er ennå ikke bekreftet. Den kommer som en fullblods kino-storfilm og ikke som en stille strømmelansering. Det er formatet materialet ser ut til å ville ha: en historie om en mann som oppdager størrelsen på sin egen kraft, laget for å ses stor, i mørket, av et publikum som kom for å se noen heve et sverd og mene det.