Name: Possible Love
Director: Lee Chang-dong

Den mest spådde Gulløven i år vant ikke Gulløven. 이창동 (Lee Chang-dong) kom tilbake i konkurranse med Possible Love og forlot Venezia med Sølvløven Grand Jury Prize – andreplass-laurbæret som en festival gir til filmen den har mest respekt for, og minst lyst til å krangle om. For en regissør som har tilbrakt karrieren som den sikreste innsatsen i enhver konkurranse han deltar i, er det en velkjent form: universelt beundret, men knepent forbigått for topplasseringen.

Possible Love er hans første film i hovedkonkurransen siden Burning, dramafilmen fra 2018 som toppet kritikeravstemninger og ble et landemerke i koreansk cinemas arthouse-tiår. Sju år er en lang taushet fra en filmskaper som jobber langsomt med vilje, og forventningene rundt tilbakekomsten var drivstoff for festivalens spådommer – denne publikasjonen blant dem hadde den som Gulløve-favoritt da seremonien startet.

이창동s cinema har alltid gått på den samme strømmen: vanlige mennesker som brytes ned av en sorg eller en lengsel som kommer skrått, filmet med en tålmodighet som lar mening stige frem i stedet for å annonsere den. Fra Secret Sunshine til Poetry til Burning bygger han følelser ut av tilbakeholdenhet, og stoler på at seeren lukker avstanden. En tittel som Possible Love – betinget, uferdig – er rett innenfor den sensibiliteten, og det er den typen tilbakeholdenhet en jury respekterer selv når den strekker seg etter noe høyere på toppen.

Grand Jury Prize er også en lesning av hvordan kvelden utspilte seg. Når en jury gir sin toppris til en oppdagelse – May el-Toukhy’s Woman Unknown – lander den etablerte mesteren ofte ett trinn ned, ikke som en degradering, men som juryens måte å ære en karriere samtidig som den satser på en nykommer. At de to filmene endte som en-to, en dansk debutoverraskelse over en koreansk institusjon, er den tydeligste uttalelsen Maggie Gyllenhaals panel kom med om hvor den ville peke oppmerksomheten.

Innsatsen strekker seg forbi Lidoen. Possible Love ankommer som Sør-Koreas prissesong-standardbærer, og en stor Venezia-pris er akkurat den lanseringen en internasjonal kampanje ønsker – bevis på konkurransenivå-stamtre uten byrden av favorittstatus en Gulløve ville ha pålagt. For 이창동, hvis filmer har en tendens til å vokse i omdømme over flere år snarere enn i åpningshelgene, kan en Grand Jury Prize uansett være det mer varige trofeet.

Det den åpner opp er en lang rullebane. Filmen reiser nå på høstfestivalrunden med en Venezia-laurbær på plakaten og et sjuårsfravær rammet inn som en tilbakekomst som ga resultater. 이창동 vant ikke prisen alle spådde – men han vant den som eldes best, og forlot Lidoen som auteuren hele sesongen vil måle seg mot.

Tagger: cinema-en1, Sør-Korea, Venice Film Festival, recap, Lee Chang-dong, Possible Love