Filmer

Jason Clarke gir «Supermax» den prestisjetyngden Will Smiths comeback trenger

Molly Se-kyung

Studioer ansetter ikke Jason Clarke for å åpne en film; de ansetter ham for å få den til å føles viktig. Så den australske skuespillerens avtale om å bli med i Supermax, actionthrilleren som Amazon MGM Studios og Miramax setter opp for regissør David Gordon Green, fremstår mindre som en castingfotnote og mer som en intensjonserklæring — et signal om at prosjektet ønsker tyngden av et prestisjedrama pakket inn i en genremotor, ikke bare nok et stjernekjøretøy.

Clarke er den andre skuespilleren som blir med i filmen i løpet av én uke, etter Jaafar Jackson, gjennombruddet i Lionsgates Michael. Begge blir med i en rollebesetning som allerede ledes av Will Smith og Rebel Ridge-profilen AnnaSophia Robb. Som Deadline først meldte, blir Clarkes karakter holdt skjult — en diskresjon som i seg selv antyder en rolle med en tvist, snarere enn en engangsautoritetsfigur som hans CV kunne ha levert i søvne.

Premisset gir ham rom. Skrevet av David Weil og David J. Rosen — partnerskapet bak Hunters og Invasion — slipper Supermax Smiths detektiv og Robbs yngre partner inn i et av verdens mest sikre fengsler for å oppklare et mord, en lukket boks-struktur som lever eller dør på trusselen fra birollene. Green, som har tilbrakt tiåret med å pendle mellom studio-skrekk (Halloween) og lavmælt karakterarbeid, er akkurat den filmskaperen man hyrer for tekstur fremfor spektakel.

Det er Clarkes register. Han spilte Ted Kennedy i Chappaquiddick, Jerry West i HBOs Winning Time, og aktor som presset Cillian Murphy i Oppenheimer; før det kom Zero Dark Thirty, Mudbound og Everest. Han er den sjeldne arbeidende skuespilleren hvis tilstedeværelse forteller publikum at filmskaperne var seriøse, uten at han noen gang trenger å bære plakaten selv.

For Smith er Supermax den typen muskuløs, voksen thriller som er bygget for å tilbakestille en kinokarriere som fortsatt justerer seg etter de siste årene; for Amazon MGM og et gjenopplivet Miramax er det en test på om studioene kan sette sammen et ensemble som føles som en begivenhet. Å stable en så dyp benk, ett prestisjenavn om gangen, er hvordan den saken blir gjort — stille, før en eneste rute er filmet.

Tagger: , , , , ,

Diskusjon

Det er 0 kommentarer.