Filmer

Apple dropper David E. Kelley og Matt Reeves’ serie basert på Tom Wolfe-romanen

Liv Altman

Enkelte litterære eiendommer kommer med en advarselsetikett, og få i amerikansk film bærer en høyere enn Tom Wolfes The Bonfire of the Vanities. Den definitive romanen om 1980-tallets Manhattan-griskhet er også kilden til en av Hollywoods mest studerte katastrofer — en overdådig, stjernespekket adaptasjon som ble et begrep for hvordan en sikker vinner kan surne. Så da Apple satte den mest bankable showrunneren i prestisje-TV sammen med en blockbuster-regissør for å prøve igjen, var ambisjonen poenget. Den stille kollapsen sier mindre om én strømmetjenestes nerver enn om hvor gjenstridig dette materialet motstår dem som er overbevist om at de endelig kan knekke koden.

Som Deadline først meldte, har Apple TV besluttet å ikke gå videre med den begrensede serieadaptasjonen de utviklet med showrunner David E. Kelley og The Batman-regissør Matt Reeves, og prosjektet blir nå tatt tilbake til andre kjøpere. Innsidekilder omtaler splittelsen som kreativ snarere enn finansiell — en uenighet om seriens retning, der Kelley skal være misfornøyd med hvordan utviklingen ble håndtert.

Studioet bak, Warner Bros. Television, forventes å selge pakken videre med David E. Kelley Productions fortsatt tilknyttet, og satser på at en så tung stamtavle overlever et adressebytte. Reeves, fersk fra å bygge en noir-preget Gotham, hadde signert for å regissere — et signal om omfanget Apple en gang så for seg. For strømmetjenesten fremstår avskjeden som en del av en bredere innstramming: etter år med å kjøpe prestisje i metervis, har selskapet blitt mer selektivt med hensyn til hvilke dyre satsninger som faktisk når serieproduksjon.

Forsiktigheten er nedarvet. Brian De Palmas film fra 1990 — med Tom Hanks, Bruce Willis og Melanie Griffith feilcastet mot Wolfes syrlige galleri av obligasjonshandlere, svindlere og tabloidgribber — forblir en case study i studioets selvsabotasje, så traumatisk at boken lå nærmest urørt i en generasjon. Kelleys underforståtte pitch var at romanens vidløftighet alltid var en serie, ikke en to timers film, og at hans senkarrierespesialitet — å gjøre litterære bestselgere til event-lignende begrensede serier som Big Little Lies og Presumed Innocent — var den manglende oversettelsen.

Den tesen går nå tilbake på markedet med det. En roman om mennesker som ikke kunne slutte å tilegne seg ting, har blitt en eiendom Hollywood ikke kan slutte å prøve å eie — og, for øyeblikket, fortsatt ikke kan holde på.

Tagger: , , , , ,

Diskusjon

Det er 0 kommentarer.